Naturfotograf står på en åker med kamera og kamerastativ

Noen fotografer slenger rundt seg med tekniske uttrykk, og det kan være vanskelig å forstå for menigmann. Her får du en oversikt over de 10 viktigste fotobegrepene. 

© Shutterstock

10 fotobegreper du må kunne

Det finnes veldig mange tekniske begreper innenfor fotografiets verden, og en del av dem kan ikke oversettes helt til norsk – derfor kan det være vanskelig å forstå dem. Her får du forklaringene på noen av de mest brukte uttrykkene.

3. juni 2020 av Sarah Marie Winther

Har du noen gang sett en video om noe fotorelatert på YouTube? Mange fotografer bruker så mange tekniske termer og innforståtte forkortelser at de for en nybegynner like gjerne kunne ha snakket russisk.

For å gjøre det litt lettere å komme i gang med å fotografere har vi samlet de 10 begrepene vi oftest kommer over. 

De finnes ikke som sådan på norsk, men under forklarer vi hva de betyr.

1. Bokeh

Ordet stammer egentlig fra japansk og betegner de bløte, uskarpe sirklene som oppstår i bakgrunnen når den passe uskarp. 

Bokeh skapes ved å bruke en stor blenderåpning, typisk mellom F1.8 og F2.8, og ha rikelig med lys i bakgrunnen. Jo flere blenderlameller objektivet ditt har, desto flere sirkler kan du få fram.

> Les også: Forstå dybdeskarphet på 5 minutter

2. Bracketing

En funksjon som stiller inn kameraet til å ta en serie med bilder med forskjellig eksponering, for eksempel ett med normal eksponering, samt et over- og undereksponert.

Dette er noe mange landskapsfotografer benytter seg av, fordi det gir mulighet for å velge den beste eksponering etterpå samt å smelte sammen bildene til et HDR-bilde med flere detaljer i høylys- og skyggeområdene.

Bracketing heter typisk BKT eller AEB, avhengig av kameramerke. Noen kameraer har en Bracketing-knapp, mens du må inn i menyen på andre.

3. Crop Factor

Et uttrykk som virkelig kan forvirre både nye og erfarne fotografer, er "crop factor". Uttrykket handler om størrelsen på bildebrikken som sitter i kameraet ditt. 

En fullformatbrikke anses som standardstørrelsen, noe som kommer av at den har de samme dimensjonene som filmrullene som satt i datidens analoge kameraer.

Alle bildebrikker som er mindre enn fullformatbrikken, kalles en crop-bildebrikke, fordi bildet som blir tatt, vil bli beskåret. Jo mindre bildebrikken er, desto mer vil bildet bli beskåret.

Beskjæringen gjør at motivet får mer plass i billedet, og derfor kommer man i praksis «nærmere» motivet, men dog med lavere bildekvalitet. 

Derfor sier man at brennvidden blir forlenget. For eksempel vil en brennvidde på 85 mm bli til cirka 138 mm på et Canon-kamera med APS-C-brikke. Denne graden av forlengelse kalles crop factor.

> Les også: Få kontroll på bildebrikkestørrelsene

Forskjellige bildebrikkestørrelser
© Shutterstock

4. Clipping

Kanskje har du kommet over ordet i forbindelse med eksponeringer og histogrammer. 

Det er en betegnelse for når et høylys- eller skyggeområde er blitt så over- eller underbelyst at det har blitt kritthvitt eller kullsvart og derfor mangler detaljer.

5. Exif-data

Exif står for Exposure Information, og exif-data, også kalt metadata, er den informasjonen kameraet ditt registrerer om bildene du tar.

Typisk menes det brennvidden, lukkertiden, blenderåpningen og ISO-verdien du har brukt, men som regel vil exif-dataene for bildet også vise når bildet er tatt, når det er behandlet og med hvilket program.

> Les også: Dette røper metadataene dine om deg

6. Focus peaking

En funksjon som mange kameraer har, som hjelper deg med å fokusere manuelt under for eksempel makrofotografering. 

Når funksjonen er aktivert, vil det skarpe området i bildet være markert med en farge på skjermen eller i den elektroniske søkeren.

7. Focus stacking

En metode som løser problemet med den ekstremt lille dybdeskarpheten du får med et makroobjektiv. Metoden går ut på å ta en rekke bilder av motivet ditt fra samme avstand, der du endrer fokusavstanden en anelse fra bilde til bilde.

Etterpå legges bildene sammen i et bildebehandlingsprogram, for eksempel Photoshop, og dermed får du et bilde der hele motivet er skarpt. Det krever litt øvelse, men kan gi deg imponerende resultater.

> Les også: Løft landskapsbildene dine til nye høyder med focus stacking

Fotograf med kamera og makroobjektiv på stativ

Ofte er det makrofotografer som bruker focus stacking, fordi dybdeskarpheten med makroobjektiver er så liten. Men du kan også bruke metoden til for eksempel landskapsbilder og få skarphet fra hjørne til hjørne.

© Shutterstock

8. Off-camera flash

Eksterne blitser trenger ikke sitte oppå kameraet – for med en kabel eller en trådløs sender kan du utløse blitsen på avstand, og det kalles off-camera flash.

Det gir deg helt andre kreative muligheter enn når blitsen sitter på kameraet, fordi du kan belyse motivet fra en annen retning enn den kameraet ditt er rettet, for eksempel bakfra.

> Les også: Få kontroll på de viktigste blits-begrepene

9. Post

Engelsktalende fotografer bruker ofte uttrykket «in post», og det er en forkortelse for «post production», som rett og slett betyr «i etterbehandlingen» eller bildebehandlingen.

10. Prime

Det finnes zoomobjektiver, og det finnes objektiver med fast brennvidde, og sistnevnte kalles enkelt og greit for primes på engelsk. Fordelen med primes er at de ofte er mer lyssterke og tar mindre plass, men ulempen er at de gir mindre fleksibilitet.

> Les også: Derfor må du kjenne til disse 5 brennviddene

Kanskje du er interessert i...